Cyphotilapia frontosa.
      Store fisker spiser mye mat. Disse vil derfor
indirekte medvirke til store nitrogenforekomster
i vannet om vi ikke iverksetter mottiltak.

Nitrittfiter: De tradisjonelle biologiske filterene slik som dette fra Eheim, vil kunne eleminere innholdet av nitritt i akvariet. Forutsatt at det er riktig dimensjonert.

De vesentligste nitrogenforbindelser som forekommer i akvariet:

• Organiske forbindelser - svært mange inneholder nitrogen.
• Ammonium - dannes ved pH under 7
• Ammoniakk - dannes ved pH over 7
• Nitritt
• Nitrat
• (Nitrogenoksyd og nitrogen - to gasser)

Bortsett fra ammoniakk er disse stoffene ioner, eller salter om man vil. Ammoniakk er en gass, som er veldig lett løselig i vann. Ammonium og nitrat er ikke så veldig giftige, mens amoniakk og nitritt er tildels svært giftige. De to førstnevnte kan vi derfor tolerere en viss mengde av, men de to siste vil vi ikke ha noe av i akvariene våre.

De vanligste nitrogenkildene i akvarievannet:

• Nedbrytning av fórrester.(For mye, feil type mm.)
• Nedbrytning av annet organisk materiale. (planter mm).
• Fiskenes avføring.
• Springvannet.
• Nitrogenfikserende bakterier.(Cyanobakterier)
• Vitaminer. (I fór eller som tilsatsstoff)

Mye av dette er godt kjent blandt saltvannsakvarister, men kan være tildels ukjent blandt ferskvanns - akvarister. Forklaringen er enkel, mens en viss menge av ihvertfall nitrat kan tolereres i et ferskvannsakvarium, så må de i et saltvannsakvarium være svært små. Typisk mindre enn 1ppm. I det ferske så kan vi tolerere opp til rundt 25ppm. Noen fisker kan tolere svært mye mer enn dette, mens noen bør ha mindre. Slik som for eksempel Tropheus sp. eller diskus. Vi bør imidlertid være klar over at alle slike grenseverdier er svært omdiskuterte, uansett bør vi tilstrebe lavest mulige konsentrasjoner. En må også huske på at om fiskene tåler det så er alle nitrogenforbindelsene næringsstoffer, disse får som kjent alger til å gro godt. Dette kan igjen føre til at akvariet etter en stund ikke blir noe pent syn.

Hva kan man så gjøre for å holde nitrogenkonsentrasjonen på et minimum ? Først må vi forklare nitrogensyklusen i akvariet slik at alle forstår hva som egentlig skjer i akvariebiotopen.

1. Organisk materiale slik som   proteiner, fettstoffer osv. fordøyes eller omdannes til vitaminer og aminosyrer. Dette skjer ved hjelp av enzymer og det må en eller annen form for organisme til. (Også bakterier.)
2. Vitaminene og aminosyrene blir brutt ned til ammonium eller ammoniakk og av bakterier igjen til nitritt. Her er det fler mekanismer i virksomhet som vi innenfor akvariebiotopen ikke vet så mye om. Mellomproduktet nitritt er i alle fall svært giftig. Ammonium er også et næringssalt som kan opptas av alger og planter.
3. Nitritt vil under aerobe forhold forandres til det mye mindre giftige nitrat. Dette og til en viss grad den foregående prosessen, er det bakterien Nitrospira sp. som står for, og ikke de bakteriene som vi før trodde. Denne prosessen, er det  lett å få god effekt av i et akvarium, og vil i de fleste akvarier fungere tilfredsstillende når vi først får nok bakterier.( -innkjøringsfasen)
4. Nitrat vil under anaerobe forhold brytes ned til fri nitrogengass av bakterier. Her er det nok arter av bakterier vi fremdeles ikke vet så mye om som er i virksomhet. Imidlertid har senere tids forskning på bl.a. vann og kloakkrenseanlegg tilført akvaristene mye viten. Nitrat vil også opptas som næring av planter og alger. Dette er en prosess som er mer komplisert å få til, og for mange akvarister vil nitrat bli et sluttprodukt.
5. Planter og alger vil spises av fisk og hvirvelløse dyr, som vil produsere avføring, eller forgå, og slik blir sirkelen sluttet. (Svært forenklet)

      I store oppdrettsanlegg er man godt kjent med gevinsten ved å benytte seg av et avansert filteranlegg kontra det å bytte store mengder vann daglig. Ved for eksempel diskusoppdrett er det ikke uvanlig å bytte rundt 50 % av akvarievannet daglig. I anlegg med mellom 5 - 10 000 liter vann sier det seg selv at dette blir både kostbart og tidkrevende. Spesielt i Norge hvor man mesteparten av året i tillegg må varme opp vannet.
      Etter vår mening er Siporax fra Schott akvarieverdenens ubestridt beste substrat for biologiske filter. Noe av kapasiteten i dette filtermaterialet kan beskrives av følgende historie, som vi for øvrig har sakset fra Sera:
      To diskusanlegg med 3000 liter totalvolum var utrustet med et Lavalit dråpefiltersystem på hver 120 liter, ved behov ble vannet også renset med ionebytter. Disse filterene ble byttet ut med Siporax filter, med 15 liter Siporax som hovedfilter (nitrittfilter) og 10 liter Siporax for nitratnedbrytning i et bypass filter. Gjennomstrømningen i hovedfilteret var 12 000 liter pr dag og i nitratfilteret var 600 liter per dag. I 6 uker benyttet man både det nye og det gamle filteret. Man tok så bort det gamle dråpefilteret. Etter 4 måneder var også nitratfilteret fullt aktivt.
      Vannbyttet kunne reduseres med en faktor på 10. I steden for 10 % daglig bytte, byttet man nå bare 1 %. Den tidligere sterke tendensen med et hurtig fall i pH verdien ble drastisk minsket. Ledningsevnen økte mye langsommere enn tidligere, dette på tross av at det ikke var noen ionebytter i anlegget lenger. Nitrittverdien forble lavt. Det var en betydelig forbedring av nitratverdien, som sank fra 70 - 80 ppm til under 20 ppm. Etter tre år er filterkapasiteten uforandret. Tja, vi forlater Sera for nå, men ting tyder vel på at enkelte akvarister er temmelig akterutseilte. Kanskje tiden er inne for å revurdere nødvendigheten av daglige 50% vannbytte.... Kan også helt til slutt nevne at denne teknologien er i ferd med å vinne fram i anlegg for oppdrett av matfisk.
     

• Alle akvarier trenger en innkjørinsperiode. I nystartede akvarier vil ikke nitratnedbrytningen komme skikkelig i gang før etter en viss tid. Regn med ca. 1 måned. Tiden kan reduseres ved å benytte vann eller filterslam fra et etablert akvarie. Dette kan du få av en kamerat eller i akvariebutikken. Vær forsiktig med foring og fiskemengde til å begynne med.
• Reduser tilførselen av organisk stoff, ha ikke for mange fisker i akvariet ditt. Fór ikke mer enn nødvendig. Fór med rett type fór, slik at det ikke dannes unødvendige biprodukter i akvariet ditt. Saltvannsakvaristen må her også være klar over kvaliteten på vannet han bruker til å erstatte det som fordamper.
• Fjern organisk materiale før nedbrytningen begynner. I saltvannsakvarium med skumming, men også slik som ved mekanisk filtrering eller kjemisk filtrering. (Kull, proteinfjerner osv.) På denne måten blir avfallstoffene borte før nitrogensyklusen begynner. Slamsuging, kontroll og rens av filter og fjerning av døde plante - og fórrester er også viktig.
• Ha et veldimensjonert biologisk filter. Et tradisjonelt aerobt filter vil i realiteten kunne eliminere de fleste problemstoff frem til nitrat forutsatt at det er riktig dimensjonert. I et saltvannsakvarium er dette som regel ikke nødvendig, da nitrogensyklusen her løses av selve akvariekonseptet.
• Anaerobe soner eller nitratfilter vil kunne eliminere nitratet. Dette er normen i et korallrevsakvarium, men svært svært uvanlig i et ferskvannsakvarium.
• Planter - både vannplanter og terresteriale planter i hydrokultur vil oppta og binde nitrat og til en viss grad ammonium i akvarievannet. Disse kan så høstes, og slik blir stoffet fjernet. Noe de færreste faktisk er klar over er at her er faktisk landplantene helt klart best.
• Ved å rett og slett bytte vannet så er det klart at alle oppløste stoff blir borte - forutsatt at kvaliteten på det vannet du bytter med er bedre enn det du bytter. Hvor mye og hvor ofte er det selvfølgelig umulig å svare på, men til de vi selger malawi til pleier vi å si halvparten annen hver uke.
• Ha kontroll over det som skjer i akvariet. Ammonium, ammoniakk, nitritt og nitrat kan du enkelt teste med rimelige testsett du kan kjøpe i akvariebutikken. Tetra har en bra linje som for de fleste vil kunne dekke behovet. For den litt mer avanserte er kanskje Salifert et godt valg. Men, det finnes mange andre som sikkert er like bra.
• Vannkjemien er vel kanskje den viktigste faktoren når det gjelder kontroll med nitrogenet i omløp i akvariet ditt. Uten tilstrekkelig karbonathårdhet og uten en effektiv kontroll på pH'en vil det ikke være mulig å drive en fornuftig akvaristikk. Du må også være klar over at andre induserte faktorer slik som for eksempel trerøtter vil kunne påvirke nitrogensyklusen dramatisk.

I kommende deler i denne artikkelen skal vi se litt på vannkjemi, fór, oppstart osv. For saltvannsakvaristen finnes det foreløpig mye relevant stoff her.

"Prosjekt Nitratfiltrering"
- ferskvann med saltvannsvri.

For den spesielt interreserte så kan vi fortelle litt om et prosjekt vedrørende nitrogensyklusen i ferskvannsakvarier som forfatteren igangsatte for fire år siden. Årsaken til dette prosjektet var merkelig nok bukvannssott hos viltfangede malawiciklider (og flagellater hos diskus). Dette var et problem vi hadde og vi søkte mange rare steder etter svaret på denne gåten. Prosjektet begynte med flere av de kommersielle nitratfilterene som fantes på markedet (Minireef, Sera osv.) samt en god del løsninger suget av eget bryst. Ved nøye kontroll med fórtype, mengde og vannparameter kom vi frem til følgende konsept rundt et 660 liters Akvastabil akvarium:

• Filter 2 ombygde Eheim 2229 og ett 2226.
• Nitratfilter.
• Plenum.
• pH stabilisator.
• Buffer.
• Belysning 120W Aquastar 8 timer / døgn.
• Ensidig fóring med OSI flakfor.

Akvariet er fullt med malawiciklider (ca. 100 stk.) Det måtte etter ca 6 måneder innsettes to Synodontis nyassae for å begrense tilveksten av yngel. Ingen planter. Akvariet har nå vært i drift i to år og to måneder. Vann har aldri vært byttet, kun etterfylt fordampet vann. Følgende vannverdier ble målt dd:

• pH = 8,0
• Nitritt = 0 ppm
• Nitrat = 25 ppm
• KH = 4 °dH
• turbiditet = 0

Selv om slike eksperimenter er med på å utvikle akvariehobbyen må de under ingen omstendigheter forsøkes av ukyndig personell. Solide basiskunnskaper må ligge til grunn, og oppfølges nøye med fóring, vannmålinger og observasjoner slik at man ikke utsetter fiskene for unødvendig stress og/eller lidelser. Slike eksperiment kan også bli svært kostbare om man ikke har helt kontroll over situasjonen. Eksperimentet blir avsluttet mars 2000 da ingen parametre har forandret seg på ett år. Sjeldne vannbytter blir praktisert av alle saltvannsakvarister over hele verden, selv med hva vi vil kalle relativt store fiskebestander. Selv om man skal være forsiktig med å trekke paralleller, tror vi at med et bein i hver leir, så har vi vært med på å flytte grenser. I hvert fall noen. Da gjenstår det bare å ønske lykke til med vannbyttene (bøttene), og anmoder om at utsagn ikke blir tatt ut av den sammenhengen de var ment i.

Saltvannsakvarister som vil lese mer om dette anbefales "The reef Aquarium vol 1" samt artiklene til Timothy Hovanec på Marineland (Disse er like relevante for ferskvannsakvarister.)